-Det har på mange måter vært en ørkenvandring i mange år, men i år har det tatt voldsomt av, sier adm. direktør og en av gründerne i Clean Marine, Nils Høy-Petersen.
Det norske selskapet produserer systemer som kan rense eksos fra skip, såkalte scrubbere, og har hatt en relativt beskjeden tilværelse på Lysaker utenfor Oslo. Med nye internasjonale regler for utslipp sitter imidlertid Clean Marine midt i smørøyet. Etterspørselen har tatt helt av.
-Teknologien og regelverket utviklet seg frem mot 2010, og siden da har man ventet på når markedet ville komme. Etter en innstramming i regelverket i 2015, solgte vi en del systemer, men så le det dødt igjen. Nå kommer en ny rakett, sier Høy-Petersen, påvente av en global instramming i 2020.
-Den store bølgen kom etter shippingkonferansen Posidonia i sommer. Da nærmest fastsatte næringen at man måtte ha scrubbere. Etter det har det eksplodert legger salgssjef Frode Helland-Evebø til.
i 2016 leverte Clean Marine 3-4 scrubbere og omsatte for rundt 77 millioner kroner, men etter leveringene i 2015 og 2016 forsvant markedet. Det førte til at selskapet i fjor bare leverte noen få systemer som var kontrahert tidligere, og omsetningen landet på drøye 14 millioner.
Med den etterspørselsboomen som selskapet nå opplever, regner det imidlertid med å nå rundt 150 leveranser i 2019.
-Vi signerer kontrakter nesten hver uke, sier salgssjefen.
-I år omsetter vi for 350-400 millioner kroner, og vi regner med å passere halvannen milliard neste år hvis vi klarer å levere i henhold til planene våre, fortsetter Helland-Evebø, som venter ytterligere vekst i 2020 og 2021.
En presentasjon fra tidligere i høst viser at selskapet hadde ordrer for 1 milliard korner for 2019 og ytterligere forventede inntekter på nesten 700 millioner kroner. I 2020 er det ventet en omsetning på over 2,2 milliarder kroner.
Veksten gjenspeiles også i antall ansatte. Fra å være 20 stykker ved starten av 2018 er det nå 80 som er beskjeftiget i Clean Marine. Over nyttår har selskapet passert 100 ansatte, og selskapet tror det har passert 200 i 2020.
Opprinnelsen til Clean Marine startet i Thorvald Klavenessgruppen i 2004. Carl Christian Hauge begynte å sysle med rensing av svovel, og kom i kontakt med Nils Høy-Petersen hos Klaveness, som hadde erfaringen fra drift. To år senere var Clean Marine etablert som eget selskap. I dag er de største eierne Smedvig Capitals Nanga og Rieber-kontrollerte Atlantis Vest, mens Klaveness Invest eier noe mindre.
Eierne har investert noen hundre millioner koner i Clean Marine siden oppstarten, men selskapet har foreløpig ikke tjent en eneste krone. Det endrer seg nå, men “en solid pluss” er det eneste ledelsen ønsker å si om bunnlinjen.
Det er reglene fra FN-organisasjonen Internatonal Maritime organization (IMO) som gjør at etterspørselen etter systemer som kan rense svovel fra eksos skyter i været.
Innen 1.januar 2020 må rederier tilfredstille de nye utslippskravene, som betyr at en rekke fartøyer enten må bruke dyrere drivstoff med lavere svovelinnhold, bygges om til LNG-drift eller installere rensesystemer-scrubbere.
-Vi leverer til nybygg, men det er volumet på seilende skip som nå eksploderer – innenfor alt fra tank til bulk og container. Neste bølge vil være nybygg, sier Helland-Evebø.
Selskapet har åpnet kontor i Singapore for å kunne følge opp kundene, men ønsker også å posisjonere seg i Sør-Korea, Kina og Japan for å få grep om det fremtidige nybygg markedet.
I dag er Celan Marine verdens femte største produsent av rensesystemer for skip, men er størst når det gjelder tankskip. Blant de store, seriøse konkurrentene finner man Yara Marine, Wartslia og Alfa Laval, for å nevne noen.
Eierne av Clean Marine har varslet at det vil “evaluere sine strategiske alternativer”, og har hyret Pareto Securities som rådgiver. Hva dette ender i, er foreløpig ikke klart.
-Tanken er å bringe selskapet videre. Eksisterende aksjonærer har hjulpet det i gang, og så ligger det en fremtid der hvor det industrielle, og ikke pengehjelpen, er det viktigeste, sier Høy-Petersen.
All informasjon/ tekst er hentet fra Finansavisens artikkel publisert den 8.12.2018, skrevet av Frank Helge Njølsen.